Regnvær
Tårer i en blomstereng
Release: May 10, 2024
Article by Aaron Oppheim
I ni år har barndomsvennene Kristian, Ruben (vokal), Øyvind (gitar), Jonas (trommer) og Joachim (bass) i Regnvær lydsatt livene til lyttere landet rundt. Se for deg en dagbok, fylt til randen av snapshots fra stunder du aldri vil skal ta slutt, kvitteringer og billetter fra dager med dine nærmeste og håndskrift skriblet ned i all hast for ikke å la øyeblikk bli borte – her har du Tårer i en blomstereng – deres debutalbum.
Photo by Aleksandra Suchkova
Albumet åpnes med Føla du det og?, en sang som på sine 30 sekunder transporterer lytteren inn i et bilde, tatt for ikke så lenge siden, men falmet der eieren fraværende har strøket fingeren over blekket om igjen og om igjen som et slags fysisk bevis på en tanke som går i sirkel. Sangen er komponert av 20 vokal-takes tatt opp etter hverandre hvor Rubens vokal fra første tone danser som sollys over krusninger på dypblått vann.
Skulle du være en lytter som gjerne hører album på loop, er sangen både en start og slutt på et album man liksom aldri helt blir ferdig med, som et fotoalbum med ens mest dyrebare øyeblikk – noe man vil gjenoppleve igjen og igjen.
Skyfri er øyeblikket der man ikke lengre står alene i solstrålene reflektert i krusningene, når andre også går ut døra etter de mørke skyene har brutt opp. Et kollektivt innpust i frisk luft, hvor lukten av regn enda henger i lufta.
"Jeg og Ruben har skrevet mange sanger om kjærlighetsforhold som tar slutt, og hvor trist det er. For det er jo ofte veldig trist når et forhold tar slutt, men noen ganger kan det være en lettelse. 'Skyfri' handler om prosessen med å forstå hva som gikk galt og å reflektere over hvordan mine følelser ble ignorert og nedprioritert," sier Kristian.
Lær mæ å dans er en dønn ærlig skildring av å miste en viktig del av seg selv og den tunge, men nødvendige veien tilbake. Sola flimrer bak skyer som truer med å dekke for det varme og man føler på en slags ambivalens, skal man flykte eller stå i det, risikere regnet for enda noen øyeblikk i varmen? Sonisk er låta glad og håpefull, men teksten reflekterer hvor tungt det kan være å holde på det.
"Jeg mistet mammaen min i mai 2023, og gikk igjennom en veldig tung periode. Jeg merket at jeg hadde mistet en slags barnslig naivitet, og trodde ikke lenger at ting kom til å ordne seg, og at alt kom til å gå fint til slutt," forteller Ruben. I teksten skildrer han en by så kald at blomstrene ikke har sjans, men at vi kanskje finner oss selv i det, at vi kan blomstre på ny.
"Så lenge jeg kan huske har jeg alltid satt på favorittmusikken min og enten danset foran speilet eller på vei til butikken. Men etter mai 2023 sluttet jeg med dette. Så, for meg ble det å danse en representasjon for det å føle seg bra, det å være care-free. Det er en naiv form for uforstyrret glede," forteller han videre.
Så, med føtter av sement følger vi en gutt som på ny finner takta og lærer seg å danse.
Sollyset flimrer videre på Nummen. En sur vind siver gjennom genseren og røsker litt tak i kroppen, truer med å jage en vekk, bort fra varmen. Låta følger ingen tradisjonell struktur, noe som føles som en gust av frisk vind og viser en ny modenhet og selvtillit fra Regnvær. Sangen sampler en av bandets tidligere låter, Som om du va her, og føles som en hyllest til det bandet har vært og fortsetter å vokse inn i.
Så kommer en av de fineste sangene jeg vet om. For mye setter ord på en følelse mange sitter med, ofte alene og oftere i skam. Følelsen av at man ikke tåler noe som kan føles som en selvfølge, noe man bare skal takle, og lettelsen av at noen man har nær rekker ut en hånd. Når noen du er glad i ser deg og alt du er på godt og vondt og likevel lover å bli. Bandet bygger opp under teksten på nært euforisk vis – Jonas og Joachim på trommer og bass, dype og ruvende som stormfullt vann, Øyvind, Kristian og Ruben på gitar og keyboard, krystallklare og iriserende som vannoverflaten på stille vann i første skimt av sol etter stormen. For mye er en kjærlighetserklæring til de som gjør vinter til vår.
Gutta gråt ikke viser at bandet holder på røttene sine samtidig som de gir liv til nye grener. Melodisk er sangen en tidlig Regnvær-låt, mens den lyrisk reflekterer hvor langt bandet har kommet og åpner seg som knopper en varm vårdag.
"'Gutta gråt ikke' er en sang jeg vet at aldri vil bli en radiohit eller vår mest populære låt, men den har likevel stor betydning for meg. (...) Jeg er egentlig ganske dårlig til å åpne meg om følelser, og jeg pleier vanligvis å uttrykke meg gjennom musikken. Derfor ble denne sangen egentlig skrevet som en slags påminnelse til meg selv om å være flinkere til å dele mine følelser med venner og familie når ting er vanskelig, og at det er helt greit å føle seg trist av og til. Jeg håper at denne sangen kan bety noe for noen," sier Kristian.
Solskinn gir også skygger. Bitter snakker om sjalusi og misunnelse med sjelden åpenhet og gjør det hele med en fantastisk fengende basslinje. "Jeg følte vi ble litt oversett. Vi var liksom hverken folkelige nok til å være på topplisten på Spotify eller eksentriske nok til å delta på diverse bransjefestivaler og lignende," forteller Kristian.
Albumets lengste låt, Blinkanes lys, er sangen publikumet kommer til å vaie som gress i en blomstereng til under konserter. Med sin rolige, men lidenskapelige aura krever den uanstrengt lytterens fullstendige oppmerksomhet. Rubens stemme er som en sval sommerbris over solvarmet hud, spesielt under teksten "vi kan bli alt om du gir mæ april" – som på mange måter føles som albumets kjerne.
Vi tas videre i sangen med drømmende harmonier og en gitarsolo jeg ikke har andre ord for enn breathtaking. Øyvind bringer lekenhet inn i en ellers ganske alvorspreget sang som øyeblikket de første solstrålene bryter gjennom skydekket etter en storm, et slags kollektivt sukk av lettelse. "Avslutningen på denne låta er et av mine favorittøyeblikk på hele albumet," deler Ruben.
Regnet høljer ned igjen, og Vet du ka du gjør tar spranget med hamrende hjerteslag. "En jente jeg var kjempeforelska i, sa en gang til meg 'do you know what you are doing?'. Alt jeg ville var å rope tilbake 'but do you know what you are doing to me?', noe som er et fryktelig skummelt spørsmål å stille," sier Ruben.
Sangen er direkte og noe står på spill i hver setning – det er ikke tid til metaforer og unødvendige ord. Hele tiden kjenner man på et sug i magen, som om man står på kanten av et stup med usikkerheten om den andre vil be en om å hoppe, og desperasjon der man kun kan håpe at man ikke lander feil.
Regnet letter smått og det drypper nå kun ørsmå dråper, men klærne ligger allerede klistret til huden. Det er litt ukomfortabelt, men aksept er liksom eneste valg når man setter kursen hjemover. En vegg handler om frykten for å ikke leve opp til idéen du tror noen har av deg, en frykt som klistrer seg til alt og trykker. Det er albumets eneste uten trommer, som gjør den ekstra tung og det føles litt som om noe mangler – et eksempel på at bandet vet presis hva de gjør. Ved å bevisst fjerne et hovedelement bygger de opp under tematikken i låta, tar en følelse og ikke bare skriver om den, men konfronterer lytteren på uunngåelig vis.
"Da vi lagde 'En vegg' hadde vi en regel: INGEN TROMMER!! Vi har prøvd dette før på låter som 'Gratis i hodet mitt' og 'For mye', men vi endte opp med å spille inn trommer fordi vi ikke klarte å la være. Denne gangen klarte vi det, og vi synes den tilfører noe fint i albumets helhet."
Regnvær, "Tårer i en blomstereng" Album Cover. Photo by Aleksandra Suchkova
Albumet konkluderes med tittelsporet Tårer i en blomstereng, hvor instrumentalen til Nummen er reversert. "Det var noe med akkordrekken som ble snudd på hodet som fikk meg til å føle noe jeg ikke helt klarer å beskrive med ord, så der hvor 'Nummen' handler om hvordan en person gjorde at jeg ble nummen, handler 'Tårer i en blomstereng' om hvordan en person fikk meg til å føle igjen og finne tilbake til meg selv igjen," forteller Kristian.
Første gjennomlytting av Tårer i en blomstereng ble en bekreftelse av noe jeg har tenkt en stund – Regnværs første album kommer til å bli noe spesielt.
"Det er et album jeg føler har vært i kortene lenge, men det føles rett at vi har ventet," sier Joachim. "Vi har gitt ut singler i snart ni år, og tiden har lenge kjentes ekstremt moden for å gjøre noe nytt. Å kunne jobbe med noe helhetlig i en mye større sonisk og visuell dimensjon har vært utrolig spennende, og i mine øyne helt nødvendig for å vokse videre som band," fortsetter Øyvind.
Albumet føles hele veien som et gjennomtenkt prosjekt hvor sangene individuelt skinner, men allikevel passer sammen i et glassmaleri hvor fargespillet skaper et fullstendig spekter fra dypeste midnattblå til lyseste sommergul. "Å spille inn dette albumet er kanskje det største jeg har vært med på. Album = flere låter = flere timer tilbragt med bestekompisene mine, og de timene er brukt til å spille musikk sammen, idémyldre over låter, gi alt av meg selv på trommene eller sitte tilbakelent og se på vennene mine vokse og gjøre det de kan aller best. Alt fra å legge følelsene sine på bordet da vi tok opp 'Blinkanes lys', til å groove seg i hjel på 'Skyfri'. Å gi ut 'Tårer i en blomstereng' føles som å komme hjem, og jeg er så stolt av meg selv og Regnvær," konkluderer Jonas.
Alle valg er bevisste, også i det enorme visuelle universet skapt i et samarbeid mellom bandet og Aleksandra Suchkova. Hver avgjørelse, fra cover på singler til musikkvideoer og bandets totale image, er nøye og dyktig skapt av kunstnere som brenner for det de gjør. Resultatet er noe som forsterker og spiller i harmoni.
Tårer i en blomstereng er et komplett verk, noe som føles stadig sjeldnere i et musikklandskap hvor det ofte pushes for at sanger skal trende, være lett konsumert og lettere å gå videre fra. Regnvær har her skapt et album som kan høres igjen og igjen – i kronologisk rekkefølge, som enkeltsanger eller i spillelister – og ikke mister metning.
Follow Regnvær:
Comments